VÅR 2011
Veileder: Lars Haukeland

Tomt: Kvartalet vis a vis domkirken. Avgrenset av Karl Johans gate, Prinsens gate, Kirkegata og Dronningens gate.
Areal: Potensial på 9000 kvm

ET NYTT TAKLANDSKAP


KVADRATUREN OG VALG AV KVARTAL
Kvadraturen er i dag det tettest bebygde området i Norge. Navnet har i nyere tid blitt benyttet på den del av byen som kong Christian IV grunnla etter en større brann i Oslo i 1624.Gatebredden ble da satt til 15 meter og gatene skulle stå vinkelrett på hverandre. Dette skulle gi til et oversiktlig bilde og hindre flere bybranner.
Bebyggelsen fra 1600- og 1700 tallet finnes det få rester igjen av. Disse ble i årene før 1900 revet og kun ett bindingsverkshus ble bevart og flyttet til folkemuseet. Området domineres i dag av 1800- og 1900 talls arkitektur.
Byggene er blitt mye høyere i løpet av århundrene og dette har gitt området et massivt utrykk, selv om gatene er relativt brede. Området har også ekspandert innover i kvartalene som har gitt en kompleks romstruktur av ulike gårdsrom, samt et komplekst taklanskap med ulike bygningshøyder og former.
Kvadraturen var lenge det eneste sentrum i byen. Etter hvert fikk det konkurranse fra andre bydeler, og området utviklet seg til en kontorby med 25 000 ansatte.
Kvadraturen har etter hvert fått flere boliger, blant annet gjennom transformasjon av Oslos gamel hovedpostkontor med 200 nye leiligheter.
Kvartalet jeg har valgt å jobbe med er et av de største i Kvadraturen og svært komplekst. Både bygningene i seg selv, taklandskapet og bygårdene. Kvartalets program består for det meste av kontorer og handel. Det har to svært ulike sider, en mot Karl Johan hvor det er masse butikker, spisesteder og folkeliv og en mot Prinsens gate som er mer lukket og folketom.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Prosjektet er et nytt sjikt med boliger i Kvadraturen. Boligene er relativt store og tilbyr noe annet en dagens byboliger. Boligene har alle ha uteområder av forskjellig karakter. De nye takflatene har en funksjon, og tilfører byen noe, enten det er grønne tak som kan håndtere problemer i forhold til overvann eller brukes til å dyrke mat for familiene som bor her.
Kvadraturen har lenge vært kjent som lite levende bydel og det er et mål for mange å revitalisere bydelen blant annet gjennom å bygge flere boliger. Dette har så smått begynt og av boligene som bygges er nitti prosent et- og toroms leiligheter. Dermed er det en type mennesker som har mulighet til å bo så sentralt. Det er heller ingen krav til uteareal i forhold til boligene, ettersom dette er transformasjonsprosejkter. Det finnes få boliger for familier sentralt i Oslo og folk med barn velger å flytte ut av byen.
Mange av de nye boligene som bygges ligger i 2. og 3. etasje. Ettersom området er veldig tett vil jeg heller se på områdets takflater som et potensial for utbygging av boliger. Her finnes de kvalitene som området ellers mangler; mer lys, bedre luft, mindre støy og utsikt over byen.
Gjennom transformasjon og fortetting kan man få inn en ny funksjon i et område. Jeg vil befolke Kvadraturen og skape en levende bydel gjenonnom og transformere loft som idag brukes til kontorer og lager.
I de siste årene har de vært mye fokus på hvor tett man kan bygge, og boligprosjektene i sentrum har små leiligheter, ofte dårlige uterom, lite private områder, innsyn, og det virker som det er lite felles planlegging mellom utbyggere.
Et av mine forbilder er Lille Tøyen hageby, som er bygget som arbeiderboliger på 1920- tallet. Dette populære boligområdet i Oslo ligger relativt sentralt og består av rekkehus i flere etasjer. Boligene har en privat hage og flere felles lekeplasser og parker på området. Størrelsen på prosjektet gjør at alle kjenner alle og det skaper samhold.
Mitt prosjekt henter inspirasjon herifra. At boligene går over flere etasjer gir føleslen av å bo i et hus, at det er større, og mer privat. Lekeplasser legger jeg i bakgårdene og hagen legges på taket.
En anne del av oppgaven er å forstå hvordan jeg kan bruke takflatene som en tomt å bygge på; hvordan bør man forsterke eksisterende konstruksjon for at konstnadene skal bli minst mulige, hvordan kan man koble seg på eksistrende trapper og hvordan forholder man seg til at bygningnes loft har ulike nivå.
Hvor høyt kan jeg bygge i forhold til eksitrende bebyggelse og hvilke fasader er viktige å beholde. Gjennom en ulike analyser har jeg kommet fram til noen spilleregler.
En forutsetning for oppgaven er at eierne av hver bygård går sammen om bygge ut et boligsjikt ved å transformere de eksisterende loftetasjene i bygården sin. Det nye sjiktet tar ikke hensyn til dagens boliggrenser, men er et sammenhengende, enhetelig boliglandskap.

KONSTRUKSJON OG MATERIALER
Eksisterende bygninger er bygget etter en bybrann i 1858. Bygningene er bygget i bærende teglstein. Når man bygger nytt på gammelt, må det dimensjoneres etter nye regler, blant annet med tre ganger mer snølast enn det ble gjort den gangen bygningene ble satt opp. Derfor må kreftene føres til bakken, på utsiden eller innsiden av de eksisterende bygningene. Jeg har valgt å føre kreftene ned på utsiden av bygningene, ettersom det er billigere og bygningne kan være i bruk i bygggefasen. Dersom man i tilegg kan etterisolere de gamle bygningene i samme slengen kan man spare penger.
Jeg har valgt å “frede” utsiden av kvartalet, noe som gjør at jeg ikke kan bygge på bygningene som vender ut mot gatene. Disse loftene kan tranformers til boliger på den mer tradisjonelle måten.
Jeg har valgt å bygge prosjektet mitt i tre. Det var naturlig å velge et lett materiale.
Veggene kan prefabrikeres og heises på plass. Dermed kan byggeperioden bli kortest mulig.

ROMLIGE KVALITETER
Atriumene i første etasje skal gi lys til inngangsituasjonene og lys til leilighetene. På første plan blir det en horisontal flyt, en bevegelse mellom disse atriene, fra lyspunkt til lyspunkt.
Inngang til hver leilighet ligger rundt et slikt atrium. Disse kan brukes til lek eller opphold. Leilighetene har alle interne trapper og går over tre plan. Første etasje har inngangsituasjon, gang, bad og soverom. Denne etasjen er mer lukket. Andre etasje inneholder oppholdsarelaene og er mer åpen. Et overdekket uteområde er knyttet til dette planet. For å komme til takterrassenen må man opp en etasje til. Dette rommet er enda mer åpent og har ingen eksakt funksjon. Det kan brukes som for eksempel vinterhage. De ulike planene har en gradering av lys og privathet.
Takene danner et landskap av ulike nivå. Gjennom disse ulike nivåene prøver jeg å oppnå private uterom for hver bolig. På de hevete takterresene er det lagt opp til grønne tak, som enten kan være lettere sedum tak som ikke kan dyrkes på eller ha et litt dypere jordsmonn hvor det kan dyrkes grønnsaker. Det at takterrassene er hevet i ulike nivå påvirker rommene innvendig. De rommene i boligen som får høyere takhøyde kan brukes som hems eller de kan ha full takhøyde. Lysinnslipp herifra vil gi en annen og mer intim steming i boligen, uten innsyn fra boligen ved siden av.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
DIPLOM – ET NYTT TAKLANDSKAP

VÅR 2011
Veileder: Lars Haukeland

Tomt: Kvartalet vis a vis domkirken. Avgrenset av Karl Johans gate, Prinsens gate,

Les mer

URBAN RETREAT

VÅR 2010
Lærere: Knut Hjeltnes, Nils Ole Bae Brandtzæg, Sieglinde Muribø

Oppgaven: Retreat er et begrep som er innarbeidet for

Les mer

DIPLOM – MODELLBILDER

Bilder av de fysiske presentasjonsmodellene mine. Modellene er i målestokk 1:200 og 1:100

Les mer


RE_STORE

HØST 2008
Lærere: Thordis Arrhenius, Bård Helland, Kolbjørn Nesje Nybø

Oppgaven:
Transformasjon av eksisterende struktur til

Les mer

ECOCITIES

HØST 2009
Lærere: Peter Hemmersam og Halvor Ellefsen

Oppgaven: Gjennom teoretiske studier, samt designprosjekter vil kurset sette

Les mer

NASJONALMUSEET

VÅR 2009
Lærere: Lars Haukeland

Oppgaven: Studiokurset tar utgangspunkt i det aktuelle byggeprogrammet for Nasjonalmuseet og en

Les mer